«Gå» er en av Thomas Bernhards mest filosofiske utgivelser. Romanen følger en spasertur der de to spaserende, fortelleren og Oehler, speiler og gjentar hverandre, bytter posisjon og endrer identitet. De diskuterer det som til enhver tid faller dem inn, men vender stadig tilbake til en tredje person, deres felles venn Karrer, som er blitt gal og havnet på sykehus. Fortellingen vakler mellom tragedie og komedie, og er preget av forfatterens umiskjennelige stil, der han skriver uten stans, uten avsnitt. «Gå» er således en utmerket inngang til et av etterkrigstidens mest særegne forfatterskap.