Gjenferdet av Alexander Wolf er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Boken ble opprinnelig utgitt i 1947, men hovedpersonens kamp med minner, skyldfølelse og moralske kvaler oppleves likevel som helt relevant for lesere i dag. Gajto Gazdanov var en russisk eksilforfatter, som ble født 6. desember 1903 i St. Petersburg og som var 15 år da han vervet seg på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Han flyktet fra krigen under dramatiske omstendigheter - til Istanbul og så til Paris, der han slo seg ned 19 år gammel i 1923. Det dramatiske som forfatteren opplevde i slutten av tenårene, danner bakteppe for romanen: Jeg-fortelleren er soldat i den russiske borgerkrigen. Ute på steppen skyter han en fiende av hans hvite hest og lar ham ligge igjen for å dø. Han kommer seg vekk, tilbake til medsoldatene, og etter hvert til Paris. Det han ikke greier å hanskes med, er hendelsen ute på steppen: Minnet om at han tok livet av en annen mann kommer tilbake og hjemsøker ham. En dag gir en venn ham en novellesamling skrevet av en viss Alexander Wolf, også det en eksilrusser, visstnok bosatt i London. I boka blir møtet på steppen beskrevet i detalj, men nå fra perspektivet til rytteren på den hvite hesten. Jeg-fortelleren innser umiddelbart at mannen han trodde han drepte, er i live. Dermed starter jakten på den mystiske Alexander Wolf. Gazdanov ble lest og oversatt til flere språk i sin samtid, men var glemt av det brede publikum da han døde i München i 1971. På 2000-tallet er Gazdanov blitt gjenstand for stor interesse, med gjenutgivelser på en rekke språk. I Tyskland har Gjenferdet av Alexander Wolf vært en bestselger. Gjenferdet av Alexander Wolf er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Boken ble opprinnelig utgitt i 1947, men hovedpersonens kamp med minner, skyldfølelse og moralske kvaler oppleves likevel som helt relevant for lesere i dag. Gajto Gazdanov var en russisk eksilforfatter, som ble født 6. desember 1903 i St. Petersburg og som var 15 år da han vervet seg på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Han flyktet fra krigen under dramatiske omstendigheter - til Istanbul og så til Paris, der han slo seg ned 19 år gammel i 1923. Det dramatiske som forfatteren opplevde i slutten av tenårene, danner bakteppe for romanen: Jeg-fortelleren er soldat i den russiske borgerkrigen. Ute på steppen skyter han en fiende av hans hvite hest og lar ham ligge igjen for å dø. Han kommer seg vekk, tilbake til medsoldatene, og etter hvert til Paris. Det han ikke greier å hanskes med, er hendelsen ute på steppen: Minnet om at han tok livet av en annen mann kommer tilbake og hjemsøker ham. En dag gir en venn ham en novellesamling skrevet av en viss Alexander Wolf, også det en eksilrusser, visstnok bosatt i London. I boka blir møtet på steppen beskrevet i detalj, men nå fra perspektivet til rytteren på den hvite hesten. Jeg-fortelleren innser umiddelbart at mannen han trodde han drepte, er i live....