Tora var lamslått. Det begynte å bli varmt å sitte der med kåpen på, men hun gjorde ikke mine til å ta den av seg. - Har jeg noe hjem her nå? spurte hun hardt. - Eller må jeg ut herfra også? Jeg bringer vel skam over dere alle hver eneste dag bare ved å gå inn av døren her. - Nei ... Hør nå her ... - Nei, jeg orker ikke å høre mer. Tora reiste seg. Tårene brant bak øyelokkene. Hun kunne tåle å bli uglesett og baksnakket av andre, uvedkommende, som ikke angikk henne. Hun kunne tåle å føle avvisende blikk fra fremmede eller folk hun ikke brydde seg om, men av sine egne! Tora var lamslått. Det begynte å bli varmt å sitte der med kåpen på, men hun gjorde ikke mine til å ta den av seg.
– Har jeg noe hjem her nå? spurte hun hardt. – Eller må jeg ut herfra også? Jeg bringer vel skam over dere alle hver eneste dag bare ved å gå inn av døren her.
– Nei … Hør nå her …
– Nei, jeg orker ikke å høre mer. Tora reiste seg. Tårene brant bak øyelokkene. Hun kunne tåle å bli uglesett og baksnakket av andre, uvedkommende, som ikke angikk henne. Hun kunne tåle å føle avvisende blikk fra fremmede eller folk hun ikke brydde seg om, men av sine egne!