Goodbye Yellow Brick Road fra 1973 regnes ofte som Elton Johns mesterverk, et dobbeltalbum som inneholder mange av hans største hits i kombinasjon med en rekke mindre kjente (men på ingen måte svakere) melodier. For å ta hitsinglene først: den falsettdrevne "Bennie And The Jets", Elton Johns hyllest til et fiktivt band med samme navn, og en single så funky at Elton ble invitert til TV-programmet Soul Train for å fremføre låta; den Rolling Stones-aktige rockeren "Saturday Night's Alright For Fighting", samt det nydelige tittelsporet. For ikke å snakke om "Candle In The Wind", Eltons hyllest til Marilyn Monroe (og etter hvert prinsesse Diana), en nekrolog for et ekte, misforstått idol. "Candle In The Wind" ble opprinnelig ikke en hit før 14 år etter at albumet ble lansert, og da i en nyinnspilling med The Melbourne Symphony. Albumet åpner med synthdrevne "Funeral For A Friend" som igjen leder rett inn i en av Eltons tøffeste rockelåter i "Love Lies Bleeding". "Grey Seal" viser frem både låtskriveren og den blendende pianisten Elton John. "All The Girls Love Alice" er en av få 70-tallslåter som helt åpenbart omhandler homoseksualitet, og avslutningssporet "Harmony" står igjen som et av Elton Johns vakreste øyeblikk. Goodbye Yellow Brick Road er et album fylt med spektakulære enkeltøyeblikk, glitrende showmanship, i det hele tatt alt som gjorde Elton John til en superstjerne på begynnelsen av 1970-tallet.