Paul Simons vilje til å eksperimentere med et vell stilarter er både beundringsverdig og oftest vellykket. Men få av prosjektene har vært like dristige og samtidig trendsettende som det han gjennomførte på Graceland fra 1986. Ideen: å kombinere Simons låtskriverteft med den lite hørte sørafrikanske mbaqanga-musikken. Resultatet: en fascinerende hybrid som sjarmerte Simons gamle publikum, samtidig som den ga ham en helt ny tilhengerskare. Innspilt i Sør-Afrika under den kulturelle boikotten av apartheid, skapte albumet en del kontroverser ved utgivelse, men det er aldri noen tvil om at Graceland er en respektfull hyllest til den stolte sørafrikanske musikken. Ladysmith Black Mambazo, Sør-Afrikas mest innflytelsesrike band, spiller da også en viktig rolle gjennom hele Graceland. Men det stopper ikke ved afrikansk innflytelse her - Simon flørter også med Zydeco- og Conjunto-inspirert rock & roll, mens artister så ulike som Los Lobos, The Everly Brothers og Linda Ronstadt bidrar. "You Can Call Me Al" var hitsinglen, men resten av sangene er vel så sterke. Man kommer ikke utenom det drivende åpningskuttet "The Boy In The Bubble", poetiske "Diamonds On The Soles Of Her Shoes" eller tittelsporet - sangen Paul Simon selv mener er den beste han har skrevet. "The Mississippi Delta was shining like a national guitar." Genialt.