Kanye West slipper med Graduation sitt tredje album, udiskutabelt den mest etterlengtede hip hop-utgivelsen i 2007. Og, som de to forgjengerne, er også dette et banebrytende album, en fryktløs utgivelse som ikke ser grenser, bare muligheter. Kanye sampler Steely Dan ("Kid Charlemagne") på "Champion". Han sampler Young Jeezy og får hjelp av vokalist Connie Mitchell og produsent DJ Toomp (mest kjent for T.I. "What You Got") på sterke "Can't Tell Me Nothing". Han sampler Daft Punk og får hjelp av Timbaland på electro-hopperen "Stronger". Han sampler Michael Jackson ("P.Y.T." fra Thriller) og får hjelp av R&B-stjernen; T-Pain på "Good Life". Og slik fortsetter det. Blant andre gjester enn de ovennevnte bidrar bl.a. Chris Martin fra Coldplay og Mos Def. Blant andre samples bør det bemerkes at Kanye tar i så forskjellige artister som Public Enemy, Mountain, Can og Laura Nyro. Han er ikke interessert i å gjøre noe halvveis. Musikken er spektakulær, ikke så komponert eller detaljert som på Late Registration, men isteden mer glinsende og direkte. Han bruker fortsatt helium-soul-samlinger, men de er nå mer tynna ut enn tidligere, dypt begravet under lag av synther. Omtrent som stemmer fanget i en gigantisk maskin. På tekstsiden reflekterer han mye rundt egen kjendistilværelse, men jobber hele tiden for å gjøre ordene allmenngyldige, slik at de kan gi mening for alle. Unntaket: Når han rapper til Jay-Z i "Big Brother", da blir han svært konkret og personlig: "J-A-Y, and Ye so shy / That he won't even step up to his idol and say hi … On that 'Diamonds' remix, I swore I spazzed / Then my big brother came through and kicked my ass." Jo da, Jigga er fortsatt en bedre rapper enn Kanye, men Kanye lager hele tiden bedre album enn Jigga. Men det er ingenting å skamme seg over. Han lager bedre album enn alle andre rappere og.