Klaversonater av Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) med fritt tilkomponert akkompagnement på et annet klaver av Edvard Grieg (1843-1907). Det var Mozarts musikk som i barneårene ble oppfanget av Griegs følsomme sinn, når hans mor underviste eller inviterte til musikksalong for venner og bekjente av familien. I studietiden hørte Grieg mye musikk av Mozart, og mange av verkene satte han på konsertprogrammene når han senere virket som utøver og orkesterleder i Oslo og Bergen. Vinteren 1876/77 tok Grieg for seg fire av Mozarts klaversonater og formet dem om til sonater for to flygler ved å føye til en nykomponert klaverstemme. Hans kunstneriske prestasjon er at han har beholdt Mozart-teksten uendret og selv tilføyd et nykomponert klaverparti som kan spilles samtidig med Mozarts musikk. Når begge klaverpartiene spilles samtidig, veves de inn i hverandre og blir til noe helt nytt. To forskjellige stilarter går inn i en dialog med hverandre og ender opp i en klanglig symbiose. Mozarts musikk utvides i klang og rom. Griegs klaverparti fungerer som romantikerens respektfulle omfavnelse, som en romantisk kommentar; som en Mozart i romantisk drakt.