Romanen, Gud feller ingen tårer, er både et tilbakeblikk og en forsoning med et langt liv. Hovedpersonen Andreas Utvær, som i moden alder har mistet troen på Gud, søker tilbake til Sjoøy der han opplevde ungdomsårene under siste verdenskrig. Naboøyen Telavåg ble brent ned av nazistene og flertallet av den mannlige befolkningen ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer. Andreas tilbragte selv det siste krigsåret i Buckenwald, men kom fra oppholdet med livet i behold. Nazistenes herjinger med et lite lokalsamfunn og minnene fra krigsårene danner bakteppe når Andreas nå kommer tilbake til Sjoøy for å feire 70-års dagen sin. Minnene fra guttedagene vest i havet, er fortsatt sterke. Familiebånd, vennskap, søsterens forhold til en tysk kaptein og opplevelsene fra dødsleiren i Tyskland, har preget et langt liv, men også skapt et ønske om forsoning og forståelse. Andreas Utvær tilgir ikke nazistenes terrorhandlinger, men i ettertid prøver han likevel å forstå skjebnen til mange tyskere som fikk