«Kjærligheten er en ensom ting,» sa Agnar Mykle. Kan så vere. I Gud smiler (1935) er den nærast overbefolka. Her avløyser den eine konstellasjonen den andre, i eit persongalleri sentrert rundt Justin og Gudrun og deira veg gjennom tilværet. Alle ser ut til å vere på jakt, anten det er etter pengar, ære, hest eller ro i sjela, og det er langt ifrå enkelt å vite kva som er sanning og kva som er løgn.