2.september 2015 vekkes verden til bildet av den to år gamle gutten Alan Kurdi som ligger med hodet ned i sanden på en strand i Tyrkia. Bildet av den lille, syriske gutten i rød T-skjorte og svarte sko gikk verden rundt, og i løpet av de nærmeste dagene kunne man lese femtitretusen tweets i timen om gutten på stranden. Men Alan lå ikke alene på stranden den morgenen i Bodrum. Også moren Rehanna og den fire år gamle broren, Ghalib, druknet da glassfiberbåten de satt i, gikk rundt. For pappa Abdullah og tante Tima var dette slutten på verden slik de kjente den, for den vestlige verden var det begynnelsen på flyktningkrisen. «Allah hatt alnoor 'ala Alan. Gud har kastet lys over Alan. Dette bildet må få verden til å våkne. Mennesker må slutte å drukne», sier Abdullah Kurdi bare timer etter at familien hans har druknet. Og verden våkner. «Dette er en velskrevet og opprivende politisk memoar - en kvinnes gripende og tydelige minnetale for en nevø som fortjente så mye mer enn å bli kjent som