Hvem har vel sagt at ungdomstiden er en lett tid? Barndommen er forbi og voksenlivet har ennå ikke begynt. Følelsene er svarte eller hvite - grått er kjedelig! Følg Svein fra det sorgløse livet - helten i spill, sprell og brekk, til det blir lagt i grus. Sorgen hjemsøker ham gjennom kompisens død. Han fikser det ikke - han sitter helt stille. Helt til han karer seg opp igjen, men han er en annen. Allikevel er livet minst like stormfullt som før, men det skjer inni hodet. Når antennene igjen begynner å virke, forelsker han seg. Er det en vei ut?