Skolen har i oppdrag å overføre en felles kulturarv til nye generasjoner barn og unge, samtidig som den skal åpne opp mot verden og mot framtiden. Denne spenningen mellom kulturforankring og kulturforandring går som en rød tråd gjennom de siste 50 års skolepolitiske dokumenter.
I denne boka blir skolens oppgave drøftet i forhold til kulturarven generelt, til den kristne og humanistiske arv spesielt, og til arven innen kunst og formkultur, musikk og diktning. Samtidig framheves betydningen av den personlige kulturarven integrert i den enkelte, som gjør både lærere og elever til kulturbærere. Skolens overføring av kulturarv skjer i dette møtet med elevenes kulturelle referanserammer.

Målgruppen er studenter i pedagogikk og lærerutdanning, men også innen kulturstudier, studier i religion og livssyn og estetiske fagområder.


«Halvorsen har skrevet en lesverdig og interessant bok, om en tematikk som hun har hatt med seg gjennom et langt liv som utdanner og forsker.»
Finn Rudolf Hjardemaal, Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 1, 2019.

Terningkast 5. «... boka (er) leseverdig og interessant, og svært viktig. Mens politikere diskuterer brunost og hijab, kors og kvikklunsj, nistepakke og Grieg - så kommer Else Marie Halvorsen her med både en historisk gjennomgang, en oppklarende diskusjon og ikke minst noen tydelige anbefalinger når det gjelder vei og verdivalg i skolen i årene som kommer.»
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen.