Bob Dylan ledet to turneer på tampen av 1975 og tidlig 1976, begge uoffisielt kalt "Rolling Thunder". Turneene var et slags omreisende sirkus, med flerfoldige gjesteartister (Roger McGuinn, Joan Baez, T-Bone Burnett, Mick Ronson, Ronee Blakely) og noen snodige vedheng (Dennis Hopper, Sam Shepard). De notoriske konsertene avlet en film (obskure, fire timer lange Renaldo And Clara), en TV-spesial og dette konsertalbumet. Hard Rain viser Bob Dylan på sitt mest rufsete, delvis inspirert av Patti Smith og delvis av hans kaotiske privatliv. Enkelte har gått så langt som å kalle det Dylans punkalbum. Noe upresist, selvsagt, men samtidig forståelig. For han har sjelden vært en mer giftig vokalist enn her, spesielt på "Idiot Wind" og "Shelter From The Storm", mens eldre materiale som "Maggie's Farm og "One Too Many Mornings" er drastisk omarrangert. Flere av datidens anmeldere var ikke nådige i sin dom over albumet, men i ettertid står Hard Rain igjen som et solid Dylan-dokument - sammenliknbart med Neil Youngs Time Fades Away i klassen "undervurderte album fra store artister".