Jenny Wilsons anmeldertriumf fra 2005, solodebuten Love And Youth, inneholdt bl.a. hits som "Let My Shoes Lead Me Forward" og "Summertime The Roughest Time". Albumet vant flere priser i hjemlandet Sverige og etablerte Wilson som en av Skandinavias mest interessante popartister. Denne oppfølgeren bekrefter inntrykket. Wilson er eksperimentlysten og har en veldig integritet. Hennes lekne sound har denne gang innlemmet flere elementer fra soul og r&b,; inkludert en og annen snedig blåser, og understreker hennes vilje til å eksperimentere. Stemmen er som alltid uttrykksfull, mens tekstene både er detaljerte og underfundige. Første single var "The Wooden Chair", hvor Wilson stilmessig viser sin bredde - hun kunne like gjerne vært inspirert av Robyn som Animal Collective. Det er en snedig låt, full av rytmiske overraskelser, og en sterk representant fra et sterkt album.