I dette oppfinnsomme og klargjørende essayet tar Lerner utgangspunkt i hatet mot poesien i sitt forsvar av kunsten. Gjennomgående forsøker han å forklare den edle feilslutningen som ligger til bunn for alle virkelig gode og virkelig dårlige dikt: impulsen til å overføre et individs erfaring til en samlet eksistens på tvers av tiden.
All the categories
