Samfunnsforskningen spiller en viktig rolle som grunnlag for utforming og legitimering av politisk vedtak.

Offentlige myndigheter bruker i utstrakt grad forskning til å undersøke hva befolkningen ønsker seg, eller konsekvensene av tiltak som er satt i verk. Partier og andre politiske aktører bestiller undersøkelser for å finne ut hva det kan lønne seg å kjøre fram av saker i den politiske debatten, eller for å vise at de har støtte for sin politikk i befolkningen. Mer allment skal samfunnsforskningen bidra til å gi folk flest større innsikt i og forståelse av hvordan samfunnet fungerer. Om dette lykkes, avhenger både av de som produserer forskningsresultater, og av de som formidler resultatene til publikum.

Mye av det som presenteres av samfunnsforskning i mediene gir et godt og dekkende inntrykk av det vi i dag vet om fenomenene som beskrives. Det er mye god forskningsformidling. Men ofte skjer det at presentasjonen i media gir et misvisende bilde av de faktiske forholdene som er undersøkt.

Det er tre parter i formidlingsprosessen, forskeren som produserer og trekker slutninger fra resultatene, journalisten som fortolker dem og gir dem en form som skal være forståelig utenfor fagmiljøet, og endelig publikum som er mottakerne av det som formidles. Siden den siste gruppen ikke er garantert at de to første løser sine oppgaver på en god måte, er det viktig alltid å se med et kritisk blikk på det som blir presentert. Som grunnlag for å kunne foreta en den nødvendige kritiske vurderingen, vil et visst kjennskap til forskningsmetode være nyttig, demonstrerer boka.