Selma får et brev fra Vergerådet, der det står at hun må gifte seg med Sverre hvis hun vil beholde søsknene mens faren sitter i fengsel. I forretningen kommer et bud med en stor rosebukett til Selma, men hun har ingen anelse hvem de er fra, på kortet står det bare «tilgi meg». På sykehuset ser Selma at overlege Wold ikke føler seg vel. Da hun kommer inn på kontoret hans, blir hun forskrekket av synet som møter henne. Hun banket på før hun skjøv døren åpen. – Jeg er lei for at det tok så lang tid, overlege Wold, men … Resten av ordene forsvant for henne. For der på gulvet lå overlege Wold. Med øynene lukket og et forpint uttrykk i ansiktet.