Matt Berninger er ved utgivelsen av High Violet nærmere 40 enn 30 - det er kanskje derfor hans melankolske baryton og følelsesladde tekster låter så forbasket overbevisende. Etter gjennombruddet med Alligator i 2005 og den storslagne oppfølgeren The Boxer fra 2007 er det ikke småtterier indierockerne basert i Brooklyn har å leve opp til. High Violet er The Nationals femte fullengder, og det er nettopp bandets lange erfaring som er albumets fremste styrke: Her er lag på lag med skiftende, gjennomarbeidede lydstrukturer som føles kjente, men som for hver gjennomlytting avslører noe nytt. Det befinner seg en kjerne av subtil sjarm midt i all tristessen, og med bandets sedvanlige orkestrale dramatikk får det hele et tilnærmet filmatisk preg. Singlen "Bloodbuzz Ohio" fikk forut for albumslippet mang en musikkelsker til å spisse ørene i forventning, her er den i tilsvarende vidunderlig selskap. Fra førstesporet "Terrible Love" (best beskrevet som en kontrollert slektning av "Fake Empire" fra The Boxer) til den avsluttende gåsehudlåta "Vanderlyle Crybaby Geeks" er det lyden av et voksent, fullendt band som strømmer ut av hodetelefonene. Justin Vernon (Bon Iver), Sufjan Stevens, Richard Reed Parry (Arcade Fire), Padma Newsome (Clogs) og Thomas Bartlett er gjester som andre steder ville blitt nevnt i fete typer - på helstøpte High Violet er den slags fintfolk krydder, ikke nødvendig drahjelp.