Highway 61, "The Blues Highway", strekker seg fra New Orleans gjennom Memphis og Bob Dylans fødeby, Duluth, MN, til den kanadiske grensen. Langs denne aksen har amerikansk kultur blitt født, henrettet og født på ny. Da Dylan i 1965 inviterte til et nytt møte med dens myter, kan han neppe ha forstått hvilket vannskille hans nesten 50 minutter lange rock and roll-epos skulle komme til å representere, ikke bare i hans egen musikk, men i populærmusikk som sådan. En elektrisk Dylan, fri fra folk'ens tvangstrøye, kan gjøre hva som helst. Han kan lage den perfekte sang ("Like A Rolling Stone"). Han kan skrive en mørk og vittig journalistdiss ("Ballad Of A Thin Man"). Han kan gjøre en elleve minutter lang, pessimistisk framtidsvisjon ("Desolation Row") til folkeeie. Som et apropos: Dylan har aldri hatt noen stor stemme, men man trenger ingen stor stemme for å være en stor sanger. Glem nå ikke det neste gang du hører "How does it feel?" gjalle fra et stereoanlegg nær deg.