«Det er en scene, oppe på en ås. Rundt, himmelen i likevekt som mellom flo og fjære. Fordi jorden er rund, vesle jente. Vi er høyt der oppe, langt borte. Vi spaserer på en liten plass, i en gul, ribbet landsby. Fasader av sprø stein. Vi spaserer på en rett overflate. Åsen bølger. Himmelen er naken, godt åpen.» Leslie Kaplans første diktsamling, Overskuddet - fabrikken fra 1982, var et resultat av to års selvpålagt fabrikkarbeid i kjølvannet av 1968-opprøret. Språkets forhold til fabrikken, det fabrikkerte og det brutale, står sentralt også i samlingen «Himlenes bok» fra 1983. Kaplan iscenesetter et univers som utgjøres av byer, landsbyer, fabrikker, kafeer og ulike bygninger, hvor bruddene og forskyvningene mellom de forskjellige stedene og personene åpner for at språket kan overskrides og noe nytt kan utsies.