How I Got Over (USA-import)
Det er ingen overdrivelse å si at The Roots' niende studioalbum er en etterlengtet affære. Drøye to år etter mørke, synthdrevne Risin Down (2008) slipper de en oppfølger som i stor grad deler den tematiske dysterheten, men som musikalsk sett er grunnleggende groovy og ofte beint fram catchy. Bandets hop blandes med soul, funk og elementer av jazz, og Questloves samarbeid med Erykah Badu på hennes New Amerykah Part Two (Return Of The Ankh) (2010) gir flere steder gjenklang. Om noen hadde forventet at The Roots kom til å forandre seg radikalt etter at de ble husband på talkshowet til komiker Jimmy Fallon tok de altså grundig feil. På How I Got Over gjør Philly-gutta det mange vil hevde de gjør aller best: lager funky, organisk og sosialt bevisst hip hop fri for strenge sjangerrammer. Sistnevnte er ekstra tydelig i valget av gjesteartister: Soulartist John Legend dukker riktignok opp på "Doin' It Again" (en ny versjon av hans egen "Again") og "The Fire", men ellers er det artister fra indiefolk-verdenen som dominerer. Førstesinglen "Dear God 2.0." tar utspring i Monsters Of Folk-låta "Dear God" og gjestes passende nok av bandmedlemmene Yim Yames (My Morning Jacket), Conor Oberst og Mike Mogis (begge Bright Eyes) og M. Ward. Joanna Newsom dukker opp på "Right On", som ganske riktig sampler hennes egen "The Book Of Right On". Men indiegjengen tar ikke helt overhånd: Phonte Coleman (Little Brother, The Foreign Exchange), Blu (Blu & Exile), Sugar Tongue Slim og de mangeårige Roots-kompisene Dice Raw, Truck North og P.O.R.N. er også med.