Etter 22. juli 2011 ble galskap og straff med ett noe som alle i Norge hadde en mening om. Det som før var gjenstand for faglige diskusjoner blant en snever krets av jurister, rettspsykiatere og politikere, ble noe vi snakket om over kaffekopper og kantinebord. Men hva vil det egentlig si å være utilregnelig etter dagens lovverk, og hvordan har vi kommet frem til den definisjonen? I Hundreår med hodebry forteller Bernt Gran forhistorien til dagens utilregnelighetsregler - et lovverk som knapt har blitt endret siden 1800-tallet, men som er et resultat av minst tusen års arbeid. En historisk gjennomgang av «galskapens etymologi» kan forklare mye av synet på utilregnelighet og galskap frem til moderne tid, og boken beskriver også hvordan den norske rettspsykiatrien har fungert i de mer spektakulære sakene mot for eksempel Knut Hamsun, Sverre Riisnæs og Anders Behring Breivik. Selv etter alle vitenskapelige revolusjoner de siste århundrer er det ikke nødvendigvis gitt at vår innsikt i menneskelig adferd er bedre i dag enn for 200 eller 2000 år siden. Spørsmålet om den sinnssyke lovovertreder er strafferettens evige dilemma, og debatten fortsetter. Etter 22. juli 2011 ble galskap og straff med ett noe som alle i Norge hadde en mening om. Det som før var gjenstand for faglige diskusjoner blant en snever krets av jurister, rettspsykiatere og politikere, ble noe vi snakket om over kaffekopper og kantinebord. Men hva vil det egentlig si å være utilregnelig etter dagens lovverk, og hvordan har vi kommet frem til den definisjonen? I Hundreår med hodebry forteller Bernt Gran forhistorien til dagens utilregnelighetsregler – et lovverk som knapt har blitt endret siden 1800-tallet, men som er et resultat av minst tusen års arbeid. En historisk gjennomgang av «galskapens etymologi» kan forklare mye av synet på utilregnelighet og galskap frem til moderne tid, og boken beskriver også hvordan den norske rettspsykiatrien har fungert i de mer spektakulære sakene mot for eksempel Knut Hamsun, Sverre Riisnæs og Anders Behring Breivik. Selv etter alle vitenskapelige revolusjoner de siste århundrer er det ikke nødvendigvis gitt at vår innsikt i menneskelig adferd er bedre i dag enn for 200 eller 2000 år siden. Spørsmålet om den sinnssyke lovovertreder er strafferettens evige dilemma, og debatten fortsetter.