Det har blitt sluppet to soloalbum fra frontmann Eef Barzelay siden forrige Clem Snide-skive, og det har blitt antydet at bandet var historie - men heldigvis ikke. Hungry Bird markerer at et av alt-countryens flotteste orkestre igjen er samlet. Musikken er delikat, mens tekstene biter, Eef-style. Enten han er sørgmodig eller sarkastisk, så er han alltid presis, skarp og original. Men som soloplatene hans viste, trenger han et band. Og her har han et band. Et drivende godt band. Hans drivende gode band.