«Hvite krematorier» er et utvalg dikt skrevet av polske fanger i Stalins gruvekkende slaveleirer i Sibir, kjent under navnet GULag. Det er naturligvis på grensen til det usannsynlige at fanger som levde og døde under ubeskrivelige forhold i det sibirske isødet, maktet å uttrykke sine innerste tanker og følelser i dikt. Like fullt finnes det en rekke dikt som fanger skrev, først og fremst under selve oppholdet i leirene, men også i ettertidens traumatiske lys. For noen har dette blitt til markante forfatterskap. Disse rystende glimtene fra GULagleirene ble i all hoved sak skrevet av kvinner, ofte mødre med små barn. Mange av disse var tvunget til å se sine mindreårige dø av underernæring og kulde. Under lidelsene ligger hele tiden drømmen om en gang å få vende tilbake til fedrelandet Polen, holdt oppe av en urokkelig gudstro. Diktene er oversatt til norsk av Danuta Palinska, overlege i psykiatri, og Jostein Sæbøe, cand. philol. i språk og litteratur. Sæbøe, som er en av grunnleggerne av