Før I Am A Bird Now var nok Antony best kjent som oppvarmingsartist for Lou Reed, men med dette albumet etablerte han seg for alvor som en musikalsk kunstner som står fjellstøtt på egne ben. Med god hjelp fra bandet The Johnsons leverer han delikate ballader i skjæringspunktet mellom kabaret, kunstsang og pop, med en stemme som Stephin Merrit (The Magnetic Fields) antakeligvis ville drept for å være i besittelse av. Antonys unike vokal kan minne om en androgyn Bryan Ferry, eventuelt stemmene til Jimmy Scott og Aaron Neville smeltet sammen til en høyere, skjørere enhet. De grasiøse og storslagne, ofte pianodrevne, låtene på I Am A Bird Now er både følelsesladde og ærlige til bristepunktet. Antony kommuniserer direkte med lytteren, mens melankolien duver florlett i lydbildet. Duettbidrag fra blant andre Rufus Wainwright, Devandra Banhart og Reed selv gir subtil variasjon på et album som kort oppsummert er uendelig vakkert.
All the categories
