Høsten 1967 var en håndfull klatrere samlet i en villa på Bygdøy i Oslo. Der besluttet de å stifte Norges første, åpne klatreklubb. Klubben ble oppkalt etter fjellet de klatret i, Kolsåstoppen i Bærum, en 379 meter høy kolle med bratte stup i to himmelretninger. Klatrere hadde vært på Kolsåstoppen helt siden den ble besteget for første gang i 1904, og i årene som fulgte skulle størrelser som Arne Næss og Peter Wessel Zappfe bidra til å gjøre den berømt i det norske klatremiljøet. Da Kolsås Klatreklubb ble stiftet hadde klatringen allerede utviklet seg mye siden århundreskiftet, og slik skulle det fortsette. For hver nye generasjon som ankom Kolsåstoppen, ble det utviklet nye klatreteknikker og nytt utstyr. De nye klatrerne forholdt seg til de gamle tradisjonene, men de ønsket også å bryte med dem, og slik drev de klatresporten framover mot det punktet vi har kommet til i dag, hvor klatringen også praktiseres innendørs og er en sport som utøves av alle slags mennesker, i a