Gil Scott-Heron er intet mindre enn en legende. Gjennom fem tiår har han, utrustet med skarpsinn og kvass tunge, vært en proto-rap-pionér som gjerne kalles den svarte Bob Dylan. Falske politikere og Black Power-wannabees var tema da han i 1971 skrev "The Revolution Will Not Be Televised" - en låt som skulle bli avgjørende for hele den sosialt bevisste rapsjangeren, og der Scott-Heron, bare 23 år gammel, på en poetisk, skarp måte avkledde 70-tallets kulturelle fenomener. I'm New Here er Herons første album på 13 år, og det er en fryd å høre at han fortsatt er i besittelse av samme lyst og vitalitet. Albumet, innspilt i New York i 2007, viser en artist som fortsatt befinner seg på den politiske venstresiden; fortsatt nysgjerrig, fortsatt interessant. Musikalsk sett handler det om ordspill som blandes med ulike former av urban, sjelfull musikk, fra elektroniske impulser som fører tankene til både Burial og dubstep-bevegelsen og til klassisk rap og soul. Resultatet er et strålende sosialt dokument, i form av et vidtfavnende album som gjør seg like bra i selskap med Last Poets og Public Enemy som med Burial og Spacek.