To år etter gigantsuksessen Nevermind (1991) fulgte Nirvana opp med sitt tredje studioalbum (som dessverre skulle bli deres siste). Resultatet var mildt sagt polariserende. Den rå og enkle produksjonen til Steve Albini åpenbarte hver eneste primale nyanse i det mest konfronterende - men også mest sårbare - materialet Kurt Cobain, Krist Novoselic og Dave Grohl noensinne spilte inn. In Utero var lyden av et fantastisk rockeband som var helt på topp kreativt sett, men som samtidig slet med å akseptere den uventede, uønskede merkelappen som sin generasjons talsmenn - og som overvant både andres forventninger og egen ambivalens for å lage det albumet de måtte lage. For å sitere Rolling Stone-anmelder David Fricke: " In Utero is a lot of things - brilliant, corrosive, enraged and thoughtful, most of them all at once. But more than anything, it's a triumph of the will."
All the categories
