Fløytisten Patrick Shaw Iversen samarbeidet og turnerte med Inga Juuso fra 2002 frem til hun gikk bort i 2014. I løpet av disse årene ble det gjort en rekke vokalopptak med Inga Juuso som frem til nå har ligget urørt. Opptakene viser hennes utrolige evne til å omfavne forskjellige musikkuttrykk uten å gi slipp på joiken som den bærende kraften og naturlige midtpunkt i musikken. Dette materialet er nå blitt utviklet til albumet Inga Juuso – Tribute der Inga Juusos joik møter Patrick Shaw Iversens musikk. Albumet er produsert i samarbeid med Roger Ludvigsen. Inga Juuso var regnet som Sàpmis ubestridte dronning innen joik og en svært kunnskapsrik kulturbærer av samiske vokaltradisjoner - ikke bare fra Norge, men også Sverige, Finland og Russland. Denne kunnskapen delte hun generøst gjennom samarbeidsprosjekter i alt fra klassisk musikk til etnisk og jazz. Hun samarbeidet med en rekke ulike musikere, og ble den første fast ansatte fylkesjoikeren i landet. Inga Juuso ble forbilde for flere samiske artister, blant annet Mari Boine. Inga Juuso var kjent for sitt store mangfold i stemmebruk, med en rå og gripende røst og en inngående kunnskap om tradisjonell joik. Juuso var ikke fremmed for å prøve ut nye uttrykk, noe som gav henne en høy stjerne blant yngre joikere. I 2011 fikk hun Spellemannprisen i åpen klasse for CD-en Bálggis med gruppa Bárut.