Tora kjente rødmen skyte opp mot hårrøttene. Forlegenheten hun følte gjorde henne sint, og hun grep til det beste forsvar hun kunne tenke seg. Et angrep. - Jeg skjønner ikke hvordan du kunne la meg dra alene hvis du mener at det er så farlig. - Jeg visste ikke at du dro. - Men du kom tilbake, og fant hytta tom. Da burde du, hvis du hadde hatt noen som helst ansvarsfølelse, kommet etter for å se om jeg klarte meg. - Hvorfor skulle jeg det? Fredrik Hanke så kaldt på henne. - Jeg har ikke noe ansvar for deg og ditt liv. Du er et voksent menneske som på alle måter signaliserer at du er i stand til å ta vare på deg selv. Så hvorfor i all verden skulle jeg følge etter deg? Tora kjente rødmen skyte opp mot hårrøttene. Forlegenheten hun følte gjorde henne sint, og hun grep til det beste forsvar hun kunne tenke seg. Et angrep.
– Jeg skjønner ikke hvordan du kunne la meg dra alene hvis du mener at det er så farlig.
– Jeg visste ikke at du dro.
– Men du kom tilbake, og fant hytta tom. Da burde du, hvis du hadde hatt noen som helst ansvarsfølelse, kommet etter for å se om jeg klarte meg.
– Hvorfor skulle jeg det? Fredrik Hanke så kaldt på henne. – Jeg har ikke noe ansvar for deg og ditt liv. Du er et voksent menneske som på alle måter signaliserer at du er i stand til å ta vare på deg selv. Så hvorfor i all verden skulle jeg følge etter deg?