Med albumet «Ingen nåde» debuterer Tore Renberg som soloartist. Veien er lang mellom tykke romaner og komprimerte poptekster, men det kommer ikke som noen overraskelse at Renberg behersker begge deler. Renberg tok sine første pianotimer som 7-åring, begynte å spille fiolin da han var 8, lærte seg gitar som 14-åring, og i 1989 sto han på scenen med sitt første band. «Så kom litteraturen i veien,» som han selv sier, og en omfattende forfatterkarriere ble startet. Men til slutt brast demningen. Renberg måtte lage sanger, han måtte spille, han måtte synge. I to år laget han sanger i høyt tempo og i all hemmelighet. Denne gang ville han gjøre alvor av musikken. Han ville gjøre noe mer enn å spille i kompisband som ble oppløst før de kom skikkelig i gang. Det er en helhjertet Tore Renberg vi møter på soloalbumet. Han har skrevet et knippe låter som både berører og underholder. Det er alltid teksten som kommer først for Renberg, og han formidler med energi, sårhet og entusiasme. Yngve L. Sætre i Duper Studio har produsert “Ingen nåde”. Han har tidliger satt sitt preg på mange album Renberg selv setter høyt, enten det har vært Pogo Pops, DumDum Boys eller Epherema. Albumet ble spilt inn i i Bergen i løpet av noen intense uker høsten 2015. Premisset var at mest mulig skulle gjøres på gamlemåten: Live. Rett på tape, med hele bandet samlet i studio på en gang. I tillegg til et fast band bestående av gitarist Alexander Flotve, bassist Chris Holm (Sondre Lerche, Young Dreams, Aurora) og trommeslager Iver Sandøy (Emmerhof and the Melancholy Babies) gjestes albumet av blant andre Christine Sandtorv (Ephemera) og Morten Abel. I det kompakte låtformatet stiger en spennende artist fram, både nært søkende, fortellende og humoristisk. Man vil finne flere av særtrekkene hans representert til fulle: den originale setningsføringen, humoren og melankolien, de slående bildene, sansen for tiden vi lever i og hans empatiske interesse for menneskene og deres skjebner.