Interpols selvtitulerte fjerdealbum gis ut på bandets nystartede selskap, Soft Limit. Også Interpol er tuftet på den mørke, dystre og følsomme indierocken som har brakt bandet til utsolgte arenaer og klubber verden over. Den cinematiske åpningslåta "Success" setter tonen for albumet, med fortettet stemning og et gitarspill som fører tankene tilbake til bandets debut, Turn On The Bright Lights fra 2002. Låtene som følger kombinerer det majestetiske ("Memory Serves", "Always Malaise (The Man I Am)") med det melodiøse ("Lights", "Barricades"), og omgitt av orkestrale lydbilder får hele bandet lov til å skinne. Paul Banks synger med en blanding av autoritet og fortvilelse, gitarene er knivskarpe og rytmeseksjonen driver albumet ubønnhørlig framover. Legg Albumet avsluttes med en tredelt maktdemonstrasjon i form av "Try It On", "All Of The Ways" og delvis spanskspråklige "The Undoing", og innen sistnevnte toner ut er noen eventuell tvil for lengst feid unna: Interpol har sjelden vært så intrikate, atmosfæriske og helstøpte som de er på sitt fjerde album. Dette er bandets siste album med bassist Carlos Dengler i besetningen. Innspillingen foregikk i Electric Lady Studios i New York med bandet selv som produsenter, og utgivelsen ble mikset av Alan Moulder ved Assault and Battery i London.