"Mattecore" høres ikke riktig ut, så la oss fortsette å kalle det "mathcore". Uansett, Dillinger Escape Plans tredje album både overgår og overskrider alt de har gjort tidligere. Det ene øyeblikket høres de ut som Mr. Bungle anno California, i det neste er de knudrete og atale som electronica-pionerene Autechre, før de plutselig minner mer om Justin Timberlake enn noe crazy, beregnende metal-band egentlig har lov til. Det er kompromissløst, søkende og overraskende; det er hard, tung rock i tradisjonen etter Mike Patton, med alt det innebærer av sprell. Legg spesielt merke til avsluttende "Mouth Of Ghosts", der Mastodons Brent Hinds gjester, i hva som etter alt å dømme er DEPs aller beste låt til dags dato. Teknisk avansert, teknisk perfekt. Ekstra kudos til bandets nye trommis: Gil Sharone - en motherfucker.
All the categories
