På en bølge av velfortjent hype, med trange bukser og selvsikker 'tude, feide The Strokes med debuten Is This It unna alt som luktet av boy bands, tenåringsdivaer og tullete rap-rock. Og det meste annet, for å være ærlig. Til tross for sin smått snobbete bakgrunn oser bandet skitten rock & roll, av skolen som fostret NYC-legender som The New York Dolls og The Velvet Underground. I løpet av sine perfekte 36 minutter henter albumet inspirasjon fra nær sagt overalt: "Last Nite" er like deler Motown og gitaren til Johnny Thunders, "Barely Legal" låter som et The Cure anno 80-tallet frontet av Iggy Pop, "Someday" er pur desperasjon og sårbarhet i kjølvannet av et brudd. Frontfigur Julian Casablancas snøvler som Lou Reed gjennom et defekt callinganlegg, mens gitaristene Nick Valensi og Albert Hammond Jr. er Tom Verlaine og Richard Lloyd opp av dage - spesielt på kantete "The Modern Age" og tilsvarende nevrotiske "Alone, Together". Takk, gutter - ryktene om rockens død var visst betydelig overdrevne.