Islendingene har aldri hatt sin egen konge – men selv om man ikke har blått blod i årene , kan man godt te seg som en konge!«Ingen steder i landet gikk det ned flere skip og ingen steder i landet ble det danset like mye. Ingen steder i landet ble det grått like mye og ingen steder i landet ble det ledd like mye. Ingen steder i landet var det mer sorg og ingen steder i landet var det mer glede.»Islandske konger er fortellingen om slekten Knudsen fra det lille fiskeværet Tangavik som rommer hele verden i et lite sted. I Tangavik møtes sorg med glede, død med liv, frykt med mot. I baugen står en Knudsen og byen myldrer av legendariske fyllebøtter, slagbrødre, mesterfiskere, skipsredere, lurendreiere og matematikkgenier. Deres fortelling er fortellingen om Island – men det er også fortellingen om livet. Einar Már Guðmundssons nye roman ’Islandske konger’ er mytologisk nationalepos med tåpene i helterollen … munter og løssluppen …. anekdote og saga i skar