MySpace-generasjonens førstedame er tilbake med oppfølgeren til det smarte og fengende debutalbumet Alright, Still fra 2006, som solgte 2,5 millioner album på verdensbasis og etablerte den da 21 år gamle jenta som en verdensstjerne. It's Not Me, It's You tar opp tråden fra debuten, og viser at Allen vet å utnytte sin nyvunne stjernestatus, til forskjell fra en viss annen mørkhåret britisk sangerinne som også slo igjennom i 2006. Med hjelp fra produsent Greg Kurstin fra The Bird And The Bee forvandler hun kjendisliv til friske, nye electropop-låter som fokuserer på oppriktig refleksjon, politikk og dagen-derpå-følger og følelser. Hun synger om insitusjonalisert dopmisbruk, om en kjæreste som er elendig i senga, om Gud (han digger Creedence, må vite) og om George W. Bush i den lystige "Fuck You" (på et tidlig stadium kjent som "Guess Who Batman"). Hun har kanskje ikke skrevet noen utpregede "hits" av typen "Smile" eller "LDN" (det måtte i så fall være nevnte "Fuck You"), men har først og fremst laget et album som føles helhetlig og selvsikkert.