Jeg går i sorg Jeg tar farvel med mor, hun gir meg en nøkkel, men det finnes ingen nøkkel, bare hånden utstrakt og avskjeden, et knapt hørlig etterskjelv: en kongle lander i en vannpytt og det er ennå ikke høst. Utgangspunktet for Rune Christiansens nye diktsamling er en mors forsvinning inn i glemselen. Samlingen åpner i det akutte: i den dementes brennende smerte, øyeblikkene da hun innser at hun mister seg selv; i sønnens sorg over det langtrukne tapet. Men parallelt med de brutale betingelsene finnes også et slags håp, i nostalgien, i det tilsynelatende ubetydelige småtteriet i omgivelsene, og ikke minst i litteraturen. Jeg går i sorg er en bevegende og trøsterik dialog mellom fortvilelse og forsoning, erindring og lesning. Rune Christiansen (f. 1963) debuterte i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet og ble straks en sentral og innflytelsesrik litterat. Han har gitt ut en rekke kritikerroste diktsamlinger og romaner og har mottatt mange priser, bl.a. Brageprisen, Dobloug