Det er en opplevelse av nestenavsløring, lyset mitt er slukket, jeg ligger i sengen, jeg ser silhuetten av moren min i døråpningen, det står et svakt lys rundt henne fra lampetten i gangen, hun setter seg på sengekanten og spør om det er jeg som har tatt alle dissepengene, alle disse sparepengene til snekkeren. Avsløringen liksom reiser gjennom meg uten å stanse, den er som et varsel, og som en hån, noe jeg skal rekke å se før det forsvinner igjen, som noe opplyst som passerer i mørket. Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen handler om en gutts oppvekst på Haslum i Bærum på 1970-tallet, en oppvekst preget av overgrep, stjeling og lengsel etter tilhørighet. Det er en dypt fascinerende og elegant komponert roman om fortielse, skyld og soning - og om det taptes plagsomme nærvær og minnenes forvaltning av det. «Rett og slett stor fortellerkunst og en imponerende debut!» Marius Wulfsberg - Dagbladet «Brennbart og desidert ømtålig. Men behandlet med høylitterært språkligraffinement.» Finn