Om å finne en bror, for så miste ham til IS og sitte igjen med følelsen av skyld, skam og savn. Jeg håper du er død er en storesøsters fortelling til en avdød bror. Den handler om det å bli kjent med en bror først da hun er seksten år, for så å miste ham brutalt noen år senere. Broren har hatt et urolig liv, men ser ut til å finne ro når han konverterer til islam. Så reiser han brått til Syria for å slutte seg til IS. Søsteren sitter igjen med sterke og blandede følelser, og vi får en kraftfull roman som begynner med gleden over å få en bror, for så å gli over i skyld, skam og sinne. Jeg håper du er død er viser hvor kort vei det er mellom kjærlighet og hat. Ofte ser jeg for meg grava din. Brun sand, et goldt landskap, flere menn, gutter, som deg, på rekke og rad under jorda. Nå som det har gått en tid, kanskje gress. Jeg håper ingen vet at dere ligger der, at ingen pisser på grava di, eller skåler med hodeskallen din. Jeg håper det vokser blomster der, barneføtter som løper over deg, det hadde du likt, det var jo derfor du dro, naivt nok, for å hjelpe og beskytte de som var svakere enn deg. Kanskje vokser det et tre opp fra bakken, om ikke ennå, så kanskje en dag. Røttene vil nære seg av det som en gang var kroppen din, du blir en del av det.