4. mars 2009 døde lyrikeren og multikunstneren Triztan Vindtorn. I sitt velskrevne, men viltre portrett av Norges eneste lyriker med slange-tights, løvemanke og samlemani, har Ida Marie Brown fanget poeten - nesten med hans egen penn. Hun tegner Vindtorn i regnbuens farger, med humor og dypt alvor. Akkurat slik vi kjente ham. Brown har en fortellerstemme som glir som hånd i hanske til Triztan Vindtorns egen frodige uttrykksform. Hun forteller om hans oppvekst i Drammen, hans familie, hans trang til å reise ut, og hans trang til å komme tilbake, alltid tilbake til Drammen. Brown presenterer lyrikken hans og mottakelsen av den. Hun viser frem den sære og originale og egosentriske Triztan Vindtorn, han som aldri kastet en faktura - selv om det ikke alltid var så lett å betale dem. For noen ganger falt han, andre ganger fløy han, men språkets utspente lerret lå hele tiden rett under Vindtorn som et sikkerhetsnett. Om Jeg løper fra meg selv:Flott portrett av en fargerik figur. (...) Boka ho