Dette er historien om trønderjenta Jorunn Aune som fikk poliomyelitt før hun kunne gå, og dermed aldri lærte å gå ordentlig. Hennes mer enn sekstiårige kamp for å bli mest .mulig normal, ble i stedet historien om en jente og dame som aldri ble normal. Derfor endte hun opp som polio-propell, som OL-deltaker, hotelleier, mamma, kommune.arbeider, grunder, pyntedokke, aktivist, skuespiller, turist og brannslukker. Hun ble sosial, klok, kranglete, drømmende, vågal, omtenksom, urokkelig, ego.sentrisk, empatisk, sympatisk, utfordrende, spennende, hensynsløs og romantisk. Jorunn Aune fikk polio, det får man ikke lenger, iallfall ikke i Norge. Her får vi .heldigvis bare Corona og Covid 19, heldigvis fordi skadene etter polioviruset var mye verre. Uten at samfunnet stengte ned eller tok særlig mange andre tiltak. .Bortsett fra å sende dem til Danmark. Jorunn Aune er alltid først i køen, og hater køståing. Ikke bare fordi hun er dårlig til bens, men fordi hun er fryktelig utålmodig. Og til tider