Motviljen, ulysten og trøttheten overfor, liksom den nødvendige svelginga av, hver arbeidsdag er, siden mange år tilbake, jeg kan ikke si eksakt når, også utvidet med en grunnleggende, og omfattende, form for skam, sammen med en internalisert forakt fordi jeg har disse drittjobbene, fordi jeg aldri kommer til å få noen andre jobber enn nettopp disse drittjobbene. Hvorfor skulle da akkurat jeg være verdt noe annet? Hva taler for det? Ja, svaret er jo at ingenting taler for det. Hvorfor skulle det? Jeg kan jo ingenting annet. Til tross for at jeg fortsatt kan identifisere denne underlegenheten, som politisk immanens, og ikke som evolusjonær naturlov, metafysisk straff eller som en konsekvens av en slags mangelfull eller deformert, privat moral, så skjønner jeg at min klassebetingede underlegenhet kommer til å bestå, som en autogenerert misdannelse, som en medfødt, kroppslig deformering. Johan Jönson, f. 1966, Sverige. Efter arbetsschema - som her foreligger i norsk oversettelse - er en s