Kunst som deling, delingens kunst drøfter nye tendenser og samarbeidsformer i det visuelle samtidskunstfeltet i Norge. Forfatterne analyserer et utvalg kunstneriske produksjons- og formidlingspraksiser, nettverk og samarbeid som har gjort seg gjeldende etter 2010.
Horisontalitet, glokalisering, digitalisering, «instagrammatikk» og flerstemmighet er sentrale stikkord i analysene.
I boken omtales spesielt de kunstneriske praksisene til Frida Orupabo, Constance Tenvik, Joar Nango, Line Anda Dalmar og Maria Pasenau, i tillegg til nye former for samarbeid og nettverk i to geografiske nedslagsfelt, henholdsvis på kunstscenene i Stavanger, og i Nord-Norge, Sápmi, og på Svalbard.
Forfatterne ser nærmere på triennalen Bergen Assembly, på videobloggen KUNZT, og på kunsthendelser som fant sted ved Kurant visningssted i Tromsø i 2016 der formidling av og språk for kunst stod sentralt. Som eksempel på en samtidig kuratorpraksis drøftes storsatsingen «Munchmuseet i bevegelse» og Natalie Tominga Hope O'Donnells praksis knyttet til denne.
Boken bygger på et forskningsprosjekt initiert og finansiert av Norsk kulturråd.