Med ett bråstoppet hun. Hjertet sto høyt oppe i halsen, og det var like før det svartnet for henne av angst. Store, dype fotefar i snøen krysset hennes egne spor! Noen - eller noe - måtte ha vært like i nærheten da hun selv gikk her i morges! Ulva så seg om etter noe skjule seg bak, men hun var i åpent lende. Hun ble stående rådvill og redd. Kunne dette virkelig være menneskespor?