Under krigen 1940-1945 utkom en rik flora av julehefter i Norge. Hvordan kunne mangfoldet være så stort? Var ikke papirrasjoneringen, sensuren og manglende trykkefrihet en stor begrensning? Slik var det ikke: Juleheftene var på plass julen 1940 og fortsatte med å komme ut til krigens slutt: Alle kvinners jul, Barnas julehefte, Glade Jul, Jul i bygda, Juleneket og alle de andre. Tom B. Jensen er fotograf og boksamler. Han har i mange år interessert seg for, og samlet på, skrifter om andre verdenskrig i Norge. Her presenterer han sin komplette samling med julehefter fra 1940-1945. «Den skjulte folkelesningen» kaller historikeren Hans Fredrik Dahl dem. For juleheftene er en «tidskapsel», som ikke bare representerer en folkelig sjanger. I tekst og bilder forteller de en unik norgeshistorie. Juleheftene hørte julen til, med forsider og fortellinger som - selv om det var krig - brakte julestemning i huset. Heftene var rikt illustrerte, og av mange slag: Flere ble utgitt av de store ukebladene, andre var uttalt religiøse eller politiske. Det var hefter for kvinner, for barn og for ungdom. For bygd og by eller bestemte distrikter. Det første egentlige juleheftet ble utgitt i 1880-årene. Forutsetningen var offsettrykk, trykk i flere farger, som ble introdusert i Norge rundt det forrige århundreskiftet. Tradisjonen vokste seg strekt og ble opprettholdt gjennom krigsårene. I juleheftene var det mye idyll, men også bidragsytere som yppet til motstand. Dessuten utkom det NS-pregede hefter, som Den unge soldat, Heim og ætt og Hirdmannens jul. Ikke før i 1945 kunne heftene bære bud om ekte julefred.