Maya Arulpragasam lager igjen fest. Denne gang med musikk som er enda hardere, tyngre og mer variert enn på debuten fra 2005. En variasjon som synes utløst av det faktum at albumet ble innspilt over hele verden: USA, Trinidad, India, Jamaica etc. I USA laget hun hip hop som ikke er hip hop, på Trinidad soca som ikke er soca osv. Hun tar et lands rytmer og vrenger dem slik at de tilpasses det sterke M.I.A.-uttrykket som dominerte vidunderlige Arular. Hun produserer selv samtlige låter på plata, med noe hjelp fra bl.a. Switch, Diplo og Timbaland. Hun innlemmer ingen store gjestevokalister, kun Afrikan Boy (en nigeriansk immigrant bosatt i London) og The Wilcanna Mob (en rapgruppe med unge australske urinnvånere). Hun siterer/sampler/ omformer Modern Lovers' "Roadrunner", Pixies' "Where Is My Mind?" og The Clash' "Straight To Hell", og hun mer eller mindre covrer "Jimmy Jimmy Aaja Aaja" av Parvati Khan, en vidunderlig Bollywood-hit fra 1982. Det er dansbart, det er punka, det er dønn originalt - og smått genialt. Kala (oppkalt etter Mayas mor, Arular var oppkalt etter hennes far) slår ned som en bombe. Første single er "Boyz", et rytmisk mesterverk som burde blitt en hit, men som er altfor tøff og kompromissløs for radio.