Musikken på Helge Liens offisielle solodebut - som han utgir etter å ha perfeksjonert trioformatet gjennom en rekke strålende utgivelser - er like eksentrisk som tittelen skulle tilsi. Lien ramlet over ordet da han misforsto teksten på en dansk jazzlåt fra 60-tallet (hvor vokalisten sa "plattenslager", ikke "kattenslager"), men begrepet skulle altså vise seg å passe perfekt for albumets subtile, mystiske og urovekkende pianolyd. De mange tilhengerne av Liens lyriske trioarbeid vil utvilsomt finne mye å glede seg over også på Kattenslager, samtidig som den rutinerte pianisten/komponisten denne gang er helt fri fra forutbestemte melodiske motiver. I stedet flyter nærmest ideene fra fingrene og uhindret over i tangentene - resultatet er et album preget av bemerkelsesverdig frihet, umiddelbarhet og uforutsigbarhet.