I 1997 satte OK Computer rocken på hodet, med sin nyprog-variant av det britiske popformatet. Tonen var satt, og forventningene til oppfølgeren var skyhøye - ikke minst fordi produsent Nigel Godrich fortsatt var med på laget. Da gruppas fjerde album endelig ble utgitt i oktober 2000 blåste det hatten av de fleste. På Kid A får Thom Yorkes særegne vokal utfolde seg som aldri før, og bandets banebrytende bruk av elektrisk piano treffer lytteren midt i fleisen. "Everything In Its Right Place" er atmosfærisk og skrudd, instrumentale "Treefinger" beviser at Radiohead er langt mer enn Yorkes sensasjonelle stemme, "Idioteque" låner freidig fra electronica og den bearbeidede vokalen på tittelsporet er et skudd for baugen for alle som trodde bandet var det nye Pink Floyd. Mer organiske elementer, som de jazza blåserne på "The National Anthem" og det relativt konservative arrangementet på "How To Disappear Completely", står i nydelig kontrast til albumets øvrige modernisme - og utgjør en helhet som gjør Kid A til noe av det mest spennende som er gitt ut på 00-tallet.