– Det står en herre et stykke bortenfor her og stirrer på deg, sa Henny lattermild. – Jeg lurer på hvem det kan være?Dagmar rykket til, hun la brosjen fra seg og stirret på Henny.– Han er liten og rund over magen, og ansiktet er pløsete og ikke særlig vakkert. Dagmar frøs til. Det måtte være Kornelius. Hvem andre hadde interesse av å glo på henne, så vakker var hun ikke. Hun svelget for å fukte den tørre strupen før hun klarte å si noe.– Hvor er han?– Der borte, svarte Henny og pekte.