Magnus Moriarty, gartner og tobarnsfar fra Lodalen i Oslo, ga i 2008 ut den kritikerroste psykedeliaperlen Perhaps Interior Heart Politeness på undergrunnsetiketten Metronomicon Audio. Med hjelp fra Marius Ergo, Sissyfus Skjulstad, Camillo Lingan og andre fra kollektivet slipper han her sitt femte og hittil mest allsidige og ambisiøse album. Kodachromerockopera er en uvanlig fokusert og fargerik samling poplåter, snekret av en artist som friskt blander det beste fra 1600-, 60- og 90-tallet. Popmusikken ligger til grunn for det særegne uttrykket, men Moriarty krydrer også lydbildet med Grieg, britisk folk og Guided By Voices. På Kodachromerockopera kan man dessuten spore inspirasjon fra den engelske komponisten Henry Purcell, da særlig i "I've Been Purcelled" - en låt som inneholder barokke vendinger og blokkfløyte, så vel som synthlinjer en west coast gangsta verdig. Albumet preges i det hele tatt av ukuelig oppfinnsomhet og lekenhet. Romantiske melodier og progresjoner krysses med kvasse indie-gitarer, og den varme produksjonen er både lo-fi og krystallklar. John Lennons spøkelse lurer i krokene på singlen "A Great Waster of Time", mens gitarene og saksofonarrangementene på "Citadel Etc" gir et nikk til progrockens glansdager. Legg til tekster om alt fra den danske vitenskapsmannen Tycho Brahe til solrike høstdager i København, fra hull i himmelen til futuristiske nekrologer for vår ensomme planet, og man ender opp med et album som er like fremadskuende som det er nostalgisk. Progressivt og fengende, intrikat og såre enkelt.